onsdag 21. mai 2008

Til minne om en sønn

Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa Gud. Hold av mens han er på jord og gråt når han får bud om å reise hit til meg igjen! Det kan gå tyve år, seks eller syv, Men til det skjer, la han få gode kår! Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort, så lever minnene som sol og puster sorgen bort.

Han kan ikke bli for godt, på jord kan ingen bli, Men han har litt å lære der, før turen er forbi. Jeg så rundt hele jorden etter en lærer god, Og fremst blant kvinner og blant menn, der så jeg dere to. Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn, og ikke hate meg når jeg skal ta han hjem igjen?

Jeg syns jeg hører dem si: Skje di vilje Herre kjær!
Vi gleder oss til barnet dit om sorgen enn blir svær.
Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til.
Og kaller englene på ham før noen tenkte så,
Skal vi stå rak i sorgens stund , og prøve å forstå.


Til norsk ved Eilif Straume
Etter ukjent engelsk forfatter

1 kommentar:

Tyra sa...

Vakkert dikt, dette altså! Kan nok få en tåre eller to til å renne for oss sarte sjeler...